Forskning og studier

Flere studier og forskningsrapporter har blitt utført på den frivillige innsatsen til Home-Start, både nasjonalt og internasjonalt, gjennom mange år. Under følger et utvalg.

Om-oss-Forskning-1280x400-artikkelvisning-fullbredde

Evalueringer av det arbeidet vi gjør er viktig for at vi skal kunne ivareta det gode men også kunne forbedre oss der det er nødvendig. For oss er det også viktig å formidle at den innsatsen våre lokale koordinatorer og frivillige legger ned, har en dokumentert effekt.

2017: Hvordan opplever og beskriver mødre det å motta støtte fra Home-Start Familiekontakten?

En kvalitativ intervjuundersøkelse med fokus på relasjonen mellom mor og familiekontakt.
Masteroppgave i spesialpedagogikk | NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) | Nina Julianne Langelo Røyset

Problemstilling: Hvordan opplever og beskriver tre mødre det å motta støtte av en familiekontakt fra HSF?

2016: Familieterapeutiske-retninger

Fordypningsoppgave, Familieterapi og systemisk praksis | Høgskolen i Bergen | Hilde Wergeland

Problemstilling: På hvilken måte kan koordinator i Home-Start Familiekontakten bidra til å forebygge kriser i småbarnsfamilier?

2013: Long-term changes in parenting and child behavior after the Home-Start family support program

University of Amsterdam and Utrecht University, The Netherlands | Jo M.A. Hermanns, Jessica J. Asscher, Bonne J.H. Zijlstra, Peter J. Hoffenaar, Maja Dekovič | Publisert i Children and Youth Services Review 35 (2013) 678–684, Elsevier Ltd.

2013: HS as best practice at EU level

European Platform for Investing in Children

2009: Nytter det?

Evaluering av Home-Start Familiekontakten | Diakonhjemmets Høgskole | Asbjørn Kaasa og Beate Jelstad

Problemstilling: Det overordnede formålet med denne studien har vært å undersøke om Home-Startprogrammet fungerer etter intensjonen. Det er formulert to hovedspørsmål for denne studien:
Problemstilling 1 – Hvilken betydning har familiekontakten (den frivillige) for familien?
Problemstilling 2 – Hvilken betydning har det for familiekontakten selv å være frivillig?

2009: Mestring av foreldrerollen

En kvantitativ studie av Home-Start som tilbyder av sosial støtte til småbarnsforeldre
Masteroppgave i spesialpedagogikk | Universitetet i Oslo | Det utdanningsvitenskapelige fakultet | Institutt for spesialpedagogikk | Heléne Appelberg Laabak

Problemstilling: Hvordan kan Home-Start som forebyggende tiltak bidra til at foreldre opplever økt mestring av foreldrerollen?

2007: Anerkjennende tilnærming i foreldresamarbeid

Masteroppgave i helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge | Høgskolen i Lillehammer | Avdeling for helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge | Anita Medby

Problemstilling: Hva innebærer en anerkjennende tilnærming? På hvilken måte kan anerkjennende tilnærming styrke foreldrerollen? Hva hindrer en anerkjennende relasjon i å utvikle seg?

2007: Familier med kronisk syke barn eller barn med funksjonsnedsettelse som har fått hjelp av Home-Start Familiekontakten

Hovedfagsoppgave i sosialt arbeid | NTNU | Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse | Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap | Vibeke Klouman Berg

Problemstilling: Hva var bakgrunnen for at foreldrene søkte støtte fra Home-Start Familiekontakten? Hva fikk familiene hjelp til og hvilken betydning fikk denne hjelpen for familiene.

2006: Frivillig, forebyggende familiestøtte-arbeid – eksemplifisert ved Home-Start Familiekontakten

Fordypningsoppgave i videreutdanning i psykisk helsearbeid | Høgskolen i Molde | Avdeling for helse- og sosialfag | Gry Ebbesen

Problemstilling: Hvordan gir Home-Start arbeidet rom for gjensidig anerkjennelse i familiekontaktrelasjonen, og hva kan dette gi av refleksjon i forhold til profesjonelle hjelperelasjoner?

2002: Familiar som får støtte av ein frivillig

Hovedfagsoppgave i psykologi | NTNU | Linda Djupvik

Problemstilling: Kva kjenneteiknar frivillig-foreldre relasjonen innanfor Home-Start, som tek mål av seg å vere komplementær til den type tenester som det offentlege kan tilby? Korleis kan ein med psykologiske teoriar forklare ei hjelpetilnærming som vert karakterisert som personorientert i motsetnad til problemorientert?